Men først. Et hyggelig bekjentskap. På stasjonen i Portbou (spansk grenseby) hadde jeg rigget meg til på toget til Barcelona, skulle til å ta frem boken min og finne roen før tre og en halv time på toget. Da ramler det inn to norske jenter, de prøver å orientere seg og finne et sted å sitte, en av dem uttrykker litt frustrasjon over at det sitter en "fyr som har okkupert en sånn fireseter", du vet en sånn med to seter mot hverandre (viktig lærdom: du vet aldri når det er noen som forstår norsk i nærheten...). Etter litt frem og tilbake spør du nå om det er ledig der jeg sitter, og det er det jo. Etter at de har diskutert sin (manglende) personlige hygiene det siste døgnet (de har tydeligvis tatt nattoget), noe som visst er kamuflert av en magisk jordbærparfyme, spør de meg på engelsk om noe med billettene. Da jeg svarer på norsk at jeg ikke tror de trenger noe mer stempling ser det umiddelbart ut som de har sett fanden på flat mark... Men det skal de ha, de henter seg fort inn igjen, vi presenterer oss for hverandre og finner raskt tonen.
De to hyggelige jentene viser seg å bære navnene Anne og Kristin. Du har "coachsurfet" (et meget sympatisk opplegg som jeg ble introdusert for, søk det opp på nettet og se om det er noe for deg) rundt i Frankrike og er nå på vei til Barcelona for en langhelg med storbyferie, før de skal tilbake til Frankrike. Anne er nyutdannet lege, og planlegger å reise de neste 8 månedene i påvente av turnusen sin, mens Kristin studerer jus.
(Bildene i denne posten har jeg forresten rappet fra Anne. Rart med det, når det er jenter i nærheten så føles det gjerne som behovet for fotografering blir ivaretatt...)
På vei til Barca rakk vi faktisk å bli så gode venner at vi slo følge til det samme hostellet (det vil si... jeg gjorde det enkelt for meg selv ved å bli til det hostellet de allerede hadde bestilt på, og ordne meg et rom der...) og hang sammen videre i dagene som kom.
I Barcelona ble det en bra miks av strandliv (bodde 5 min fra stranden) og storbyturisme. Av gode severdigheter kan både Camp Nou, Montjuïcparken, Picassomuseet og en rusletur i bakgatene til La Rambla anbefales. Selve La Rambla opplevde jeg som fullstendig uinteressant. Jeg tok også en sånn toetasjers turistbuss med "høretelefonguide" (er man turist så er man turist), og det var faktisk ganske ok. Fin måte å få oversikt på byen, komme seg rundt, få sett ulike ting (man kunne hoppe av og på bussen så mange ganger man ville, var bare å ta neste hvis man ville stoppe, de gikk hele tiden).
Siste kvelden i Barcelona snek jeg meg med på en middag som Anne og Kristin hadde avtalt med to andre "coachsurfere", altså folk ingen av oss hadde møtt tidligere. For å gjøre en lang historie kort, vi møtte to usedvanlig hyggelige amerikanere og hadde en svært trivelig kveld. Kjekt å treffe helt fremmede mennesker og finne kjemien og felles interesser direkte.
Vel.... Thats it. Søndagen var det bare å innse realitetene og komme seg hjemover. Kanskje ikke verdens beste timing å forlate Barcelona den dagen da Spania skulle spille sin første VM-finale i fotball... Men men, vi klarer ikke alt.
