mandag 17. mai 2010

Min leder/trenerfilosofi – et grunnriss

Et av de nyttigste og viktigste verktøyene i mitt trenerarbeid er ”Min trenerfilosofi”. Utviklingen av denne har vært og er en kontinuerlig og levende prosess. Første gang jeg ble utfordret på å sette ned på papiret, svart på hvitt, hva som var mitt fundament som trener, hva jeg trodde på, var da jeg tok Trener V (og var så heldig å få være en del av et fantastisk utviklende miljø av kompetente og dyktige trenere, men det er en annen historie). Jeg husker det som en krevende, og tidvis bortimot skremmende, oppgave. Det å få konkretisert og meislet ut det DU tror på og slik DU faktisk jobber og ønsker å jobbe er langt vanskeligere enn det høres ut til. Men en besvarelse ble levert og ga meg økt trygghet og ikke minst bevissthet å ha laget et slikt dokument.
 
Siden har jeg revidert og jobbet videre med ”plattformen” min flere ganger. Trenerfilosofien min slik den foreligger i øyeblikket er utformet med hjelp og feedback fra Michael Jørgensen. Michael jobber som coach i Olympiatoppen sentralt, men har også et engasjement i Olympiatoppen Vest-Norge som trenercoach. Vi som jobber som trenere ved Toppidrettslinjen på Tertnes VGS er så privilegerte at vi har faglig oppfølging fra Michael og han utfordrer, pusher og hjelper oss videre i vår utvikling som trenere og fagpersoner.
 
Jeg tenkte jeg skulle skrive noen blogginnlegg fremover hvor jeg presenterer hva som er min filosofi som trener, hva jeg tror på, hvordan jeg forsøker å jobbe og hva som ligger til grunn for valgene mine. Ikke først og fremst med tanke på deg som leser dette (selv om det selvsagt er hyggelig hvis noen kan ha interesse i det jeg skriver), men fordi et slikt fundament må leve. En trenerfilosofi er bortkastet hvis den ikke jobbes med, diskuteres og vurderes kontinuerlig. Det å skrive om ting kan være en måte å bearbeide og forsterke de stolpene man ønsker å basere arbeidet sitt på.
 
Jeg starter med å beskrive de fire punktene jeg har laget som skal oppsummere essensen i min trenerfilosofi. Disse punktene henger på veggen over pulten min og er gode å ha når jeg er usikker på hva som er rett valg å gjøre. Det er lite ”hokuspokus” over dem, tvert i mot er de ganske jordnære og konkrete. Likevel (eller kanskje nettopp derfor) mener jeg at de på en bra måte sier noe om hvordan jeg ønsker å jobbe og hva som er viktig for meg. Det er et viktig mål for meg å være mest mulig ærlig og lojal mot disse fire punktene.
 
Så... De fire punktene som jeg kaller for ”Min trenerfilosofi” er:
 
1) ”Skape utvikling av utøverne, laget, klubben og meg selv – hver dag.”
 
Dette betyr først og fremst at jeg er en utviklingsorientert trener. Jeg er opptatt av at vi skal bli litt bedre hele tiden. Selv om jeg tror på langsiktighet og viktigheten av å sette seg mål langt der fremme mener jeg at vi aldri må miste synet av dagen i dag og dagen i morgen, det er de vi kan gjøre noe med og skal vi skape utvikling på lengre sikt må vi begynne med å bli litt bedre i dag enn det vi var i går. Setningen sier også noe om at jeg har et helhetlig perspektiv på utvikling. Jeg ønsker å utvikle både de enkelte individidene som jeg jobber med og gruppen som helhet. Men jeg er også ærlig på at det er viktig for meg å utvikle meg selv. Trenerjobber som ikke lærer meg noe, utfordrer meg, tar meg videre i min innsikt og kompetanse er ikke interessante for meg. Det å føle at man aldri blir utlært at du hver dag får lære noe nytt av de utøverne du jobber med, den gruppen du styrer eller de trenerne du samarbeider er en av mine viktigste drivkrefter som trener.
 
2) ”Være ærlig, tydelig og fair.”
 
Disse ordene forteller meg noe om hvilke verdier som er viktig for meg, hvordan jeg ønsker å opptre og behandle menneskene rundt meg. Ærlighet er viktig for meg, jeg forventer det av de som er rundt meg og jeg strekker meg etter å være så åpen og ærlig som mulig (illusjonen om 100% ærlig i alle situasjoner alltid, er nettopp det – en illusjon...). Som trener har jeg mange ganger opplevd at vi står oss veldig på å tørre og behandle utøverne ærlig, si ting som de er, i stedet for å gå rundt grøten og finne feige bortforklaringer på ting. Å ta en ærlig og tydelig dialog kan være tøft, å si det du mener til den det gjelder kan ofte kreve mye av deg. Men du står deg på det og vokser på det. Garantert. Fair er slik jeg håper at de jeg jobber med vil oppfatte meg. Som trener kan det aldri være noe mål at alle skal like deg, men jeg er en trener som håper jeg blir respeketert og at både egne utøvere, motstandere og andre jeg har kontakt med oppfatter meg som rettskaffen og ja.. fair.
 
3) ”Følge magefølelsen.”
 
Når jeg ser tilbake på de gangene jeg har gått på trynet som trener så er det noen ting som går igjen. Det første er at det er ganske enkelt å se hvorfor det gikk galt, i ettertid kan jeg lett identifisere mange av de små valgene som i sum førte oss galt av sted.Går du mange nok ganger til høyre når du burde gått til venstre, eller fortsetter rett frem når du burde snudd deg og gått noen steg tilbake, ja så blir det ikke bra til slutt. Det andre er jeg i stort sett alle disse små valgene egentlig har visst hva som var rett. Jeg har hatt en følelse av at dette ikke er smart, her burde vi ha valgt annerledes, dette holder ikke til å nå målene våre. Men av ulike årsaker har jeg blitt feig i situasjonen, kanskje hørt for mye på andre, kanskje vært redd for å legge for stort press på klubben eller styret, kanskje vært redd for å presse spillergruppen for hardt for tidlig – hva som helst. Et aller annet har i hvert fall ført til at jeg har lagt vekk mitt opprinnelige instinkt for hvilken vei vi skulle ha gått, og håpet at det ville gå bra likevel. Å sitte med den følelsen etter å ha mislyktes er ingen god opplevelse. Da er det langt bedre å gå på en smell etter å ha gjort alt du kunne og fulgt det du trodde på 100% . Så for meg er det blitt et viktig postulat at magefølelsen skal følges. Man skal selvsagt lytte til innspill, diskutere og gjerne komme frem til ting i fellesskap. Men å godta løsninger som du egentlig vet er dårlige, fordi det virker som en enklere vei frem akkurat i øyeblikk – det fungerer aldri i lengden.
 
4) ”Seilbåtfilosofien...”
 
Denne har jeg formulert selv, og om jeg skal si det selv er jeg ganske fornøyd med den.. Tenkte å gjøre den til et eget innlegg – men kort kan jeg si at det handler om mitt syn på team-arbeid, på lederskap og på utvikling og fremdrift.
 
Skriver mer om ”Seilbåtfilosofien” i neste innlegg!