Jeg har lyst til å skrive litt om en flott kunstnerisk
opplevelse jeg hadde for noen uker siden. Første helgen i juni hadde jeg kjøpt
billetter til «Sunnivareisen 2013» som var en del av Festspillene. Bakgrunnen
for min interesse var at søsteren min, Therese, sammen med skuespiller og
multitalent Ingvild Thorkildsen, hadde totalansvar for hele det kunstneriske
innholdet gjennom dagen. I tillegg var selve hovedinnslaget på reisen et
bestillingsverk av Therese som skulle fremføres på øyen Selja.
En hel dag med inntrykk gir masse å fortelle om. Jeg skal
ikke skrive om alt – men konsentrere meg om opplevelsen jeg fikk på
klosterruinene på Selja, ytterst i havgapet. Har du imidlertid lyst til å lese
litt mer om selve arrangementet og programmet for dagen kan du for eksempel
kikke her: http://www.fib.no/sunniva.
Og har du lyst til å lære litt om Sunniva-legenden, en
historie jeg ikke kjente spesielt godt til, men som jeg fant spennende og
interessant, kan du starte med denne artikkelen: http://no.wikipedia.org/wiki/St._Sunniva.
Jeg prøver alltid å få med meg konserter med verk av
Therese. Imidlertid ikke i «sympati» eller for å «være hyggelig», men for egen
del. Med mange jern i ilden, mye å rekke over og mange ting jeg kunne hatt lyst
til å bruke tid får jeg ikke deltatt så ofte på kulturarrangement som jeg kunne
ønske meg. Det at jeg har et familiemedlem som med jevne mellomrom presenterer
kunst på høyt nivå blir dermed en god «unnskyldning» til å sette av litt tid
til kulturelle opplevelser. Det gir meg mye å få muligheten til å ta inn helt
andre inntrykk enn hverdagen gir.
Etter en båttur fra Bergen og nordover til Selja, hvor et
variert og lærerikt program sammen med flotte omgivelser oppover kystlandskapet
fikk tiden til å gå, ankom vi kaien på Selja og skulle så spasere i en
prosesjon en liten halvtime over til klosterruinene på øyen.
Langs stien til klosterruinene ble vi møtt med ulike kunstneriske
innslag i et vidt spekter. Folkedans, vakker sang og en ensom sjonglør for å
nevne noe. Det meste fungerte veldig bra og var særdeles gjennomført. Særlig
likte jeg kombinasjonen av det tradisjonelle, det ventede, det som passet inn i
omgivelsene – for eksempel stemningsfull korsang – og det surrealistiske, det
uventede, det som overhodet ikke passet – tre menneskelige «skulpturer»
sittende på hvert sitt oppblåsbare badedyr var kanskje det mest outrerte.
Konserten var på mange måter bygget over samme lest.
Kontraster. Fire sangere i oransje kjeledresser. St. Sunniva i uskyldsrent
hvitt. Et moderne uttrykk, mikset
med elementer man tenker seg kunne vært tatt fra «gamledager».
(Bildet er tatt fra
Facebooksiden til «Heilage Sunniva - ei storslagen reise»)
Jeg har vært på en god del konserter hvor verk av Therese
har vært fremført. Og jeg har sjelden blitt skuffet. Likevel tror jeg dette var
det beste jeg har hørt av henne. Kan sikkert ha vært en kombinasjon av
omgivelsene, totaliteten i opplevelsen, det at man på mange måter hadde flere
timer til å komme inn i et «modus» før selve konserten, men synes det var en
usedvanlig flott og sterk opplevelse. Nydelige stemmer i form av Unni Løvlid,
Stine Motland, Elin Pehrson Grytting og Silje Aker Johnsen, i perfekt
kombinasjon med Bergen pikekor. Noen snakket etterpå om at den eneste demperen
var den noe gråe, og til dels våte, dagen. Jeg opplevde ikke det som noe problem.
Snarere tvert imot synes jeg faktisk det at tåken lå lavt satte en ekstra spiss
på stemningen. Det ga et litt trolsk og mystisk preg. Jeg er faktisk ikke
sikker på om det hadde fungert like bra med strålende sol og sommervær.
Da verket var slutt ble jeg nesten paff.. Jeg hadde den
følelsen av å være et helt annet sted, men samtidig veldig «tilstede». Var langt
inne i historien som ble fortalt, inntrykkene som kom og kjente det nærmest
fysisk på kroppen. Det hele var en svært
sanselig opplevelse. Veldig nært. Sterke inntrykk.
Etter konserten gikk vi tilbake samme vei som vi hadde
ankommet. Denne gang ledet an av seks tamburslagere, som hadde vært deltagere i
konserten. På vei ut av klosterruinene stod det en «æresgarde» av «menneskelige
statuer» (elever fra musikk, dans og drama ved Firda videregående skole) med
hver sin røde ballong. Igjen – kontraster, akkurat passe surrealistisk.
Stemningsfullt og lekent på samme tid.
(Bildet er tatt fra Facebooksiden til «Heilage Sunniva - ei storslagen reise»)
Da vi ankom kaiområdet kom den siste lille detaljen som
puttet en elegant finish på det hele.. Tamburslagerne stilte seg opp langs
veien, tre på hver side, og delte ut en rød kjærlighet på pinne til alle
sammen. Stilig. Og gjennomført. Det var noe vakkert over det å se alle
menneskene som hadde delt denne opplevelsen gå rundt med en rød slikkepinne i
munnen mens vi ventet på båten som skulle ta oss videre.
----
Vil du vite mer om Therese og musikken hun lager så kan du
starte med dette intervjuet, jenten er et råskinn… http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2013052811255880357518
----
Hvor er Selja?? Er du i nærheten i sommer anbefaler jeg å ta
en tur ut dit – nydelig vakkert er det der..
(Bildet er tatt fra Facebooksiden til «Heilage Sunniva - ei storslagen reise»)
For de historisk interesserte er denne verdt å lese: http://www.nrk.no/sognogfjordane/kva-skjedde-med-gardane-pa-selja_-1.11085778.
----
Ti slutt, her er kortversjonen av legenden om Sunniva (kilde:
Wikipedia):
Sunniva skal ha vært
en kongsdatter fra Irland som var navngjeten for sin skjønnheten og sin rikdom.
En hedensk, brutal og ivrig beiler truet henne til ekteskap, men i stedet for å
underkaste seg denne mannen ga hun seg frivillig hen til den ukjente skjebne
ved å forlate Irland med sine folk i tre skip uten seil, ror eller årer.
Skipene drev nordover og deretter østover til de kom til vestkysten av Norge.
Noen av folkene gikk på land på øya Kinn, mens Sunniva og de fleste andre gikk
i land på øya Selja som ligger ytterst i Nordfjord i Sogn og Fjordane.
Folk på fastlandet så
med mistro på de nyankomne og anklaget dem for å stjele sauer. Den hedenske
befolkningen kom mot dem med sverd og ild, men da blåste det opp til en storm.
Håkon Ladejarl sendte folk for å drepe dem i den tro at det var hærmenn, men da
frelste Gud Sunniva og hennes folk ved å begrave dem under store steiner. Myten
vil ha det til at da Olav Tryggvason kom til Selja, fant han velluktende
knokler, mens Sunniva så fortsatt ut som hun sov. Det ble bygd en kirke på
stedet, og Sunnivas etterlevninger skal ha blitt skrinlagt i 996.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar