På loffen i Katalonia (del 4)

Etter å ha nytt livet tre dager til ende i Collioure var det dags for å sette nesen sørover igjen. Vi var nå kommet til torsdag og flyet hjem fra Barcelona gikk søndag. Planen var å avslutte med et par dager som storbyturist i Katalonias hovedstad.

Men først. Et hyggelig bekjentskap. På stasjonen i Portbou (spansk grenseby) hadde jeg rigget meg til på toget til Barcelona, skulle til å ta frem boken min og finne roen før tre og en halv time på toget. Da ramler det inn to norske jenter, de prøver å orientere seg og finne et sted å sitte, en av dem uttrykker litt frustrasjon over at det sitter en "fyr som har okkupert en sånn fireseter", du vet en sånn med to seter mot hverandre (viktig lærdom: du vet aldri når det er noen som forstår norsk i nærheten...). Etter litt frem og tilbake spør du nå om det er ledig der jeg sitter, og det er det jo. Etter at de har diskutert sin (manglende) personlige hygiene det siste døgnet (de har tydeligvis tatt nattoget), noe som visst er kamuflert av en magisk jordbærparfyme, spør de meg på engelsk om noe med billettene. Da jeg svarer på norsk at jeg ikke tror de trenger noe mer stempling ser det umiddelbart ut som de har sett fanden på flat mark... Men det skal de ha, de henter seg fort inn igjen, vi presenterer oss for hverandre og finner raskt tonen.

De to hyggelige jentene viser seg å bære navnene Anne og Kristin. Du har "coachsurfet" (et meget sympatisk opplegg som jeg ble introdusert for, søk det opp på nettet og se om det er noe for deg) rundt i Frankrike og er nå på vei til Barcelona for en langhelg med storbyferie, før de skal tilbake til Frankrike. Anne er nyutdannet lege, og planlegger å reise de neste 8 månedene i påvente av turnusen sin, mens Kristin studerer jus.

<-- Kristin og Anne. Mine to nye venner fra toget mellom Portbou og Barcelona.

(Bildene i denne posten har jeg forresten rappet fra Anne. Rart med det, når det er jenter i nærheten så føles det gjerne som behovet for fotografering blir ivaretatt...)





På vei til Barca rakk vi faktisk å bli så gode venner at vi slo følge til det samme hostellet (det vil si... jeg gjorde det enkelt for meg selv ved å bli til det hostellet de allerede hadde bestilt på, og ordne meg et rom der...) og hang sammen videre i dagene som kom.

I Barcelona ble det en bra miks av strandliv (bodde 5 min fra stranden) og storbyturisme. Av gode severdigheter kan både Camp Nou, Montjuïcparken, Picassomuseet og en rusletur i bakgatene til La Rambla anbefales. Selve La Rambla opplevde jeg som fullstendig uinteressant. Jeg tok også en sånn toetasjers turistbuss med "høretelefonguide" (er man turist så er man turist), og det var faktisk ganske ok. Fin måte å få oversikt på byen, komme seg rundt, få sett ulike ting (man kunne hoppe av og på bussen så mange ganger man ville, var bare å ta neste hvis man ville stoppe, de gikk hele tiden).

En av kveldene var det tapas på menyen. Med tilhørende spansk rødvin. Kelneren nektet oss å bestille mer når vi nærmet oss slutten av menyen....

<-- Og hva er vel mer rett enn Mojito til dessert??

<-- Utflukt til Montjuïcparken. Det er mye som tyder på at dette ikke var denne ruten det var meningen at man skulle gå opp...

...men opp kom vi, og kunne nyte både flott utsikt over Barcelona...

....og en velfortjent is.

Siste kvelden i Barcelona snek jeg meg med på en middag som Anne og Kristin hadde avtalt med to andre "coachsurfere", altså folk ingen av oss hadde møtt tidligere. For å gjøre en lang historie kort, vi møtte to usedvanlig hyggelige amerikanere og hadde en svært trivelig kveld. Kjekt å treffe helt fremmede mennesker og finne kjemien og felles interesser direkte.

God stemning med våre to nye venner. Lengst ned til høyre sitter Darshan, en tusenkunstner fra Portland, Oregon, og nederst til høyre har vi Sonia som er fra San Fransisco og jobber i it-bransjen.

<-- Et uvisst antall mugger med sangria bidro til den gode stemningen. Birkelund tar ansvar for at folk har forfriskninger i glasset.

Kvelden ble avsluttet med et besøk til en bar med kun lokalt klientell (invitert av en spansk coachsurfer). Bildet er ikke allverdens, men i bakgrunnen ser du kveldens band - de satt bokstavelig talt midt i lokalet, så når man skulle bestille drikke tråkket man rett gjennom "scenen". Sjarmerende. Og ikke minst en plass vi aaaaldri hadde funnet på egenhånd...

Vel.... Thats it. Søndagen var det bare å innse realitetene og komme seg hjemover. Kanskje ikke verdens beste timing å forlate Barcelona den dagen da Spania skulle spille sin første VM-finale i fotball... Men men, vi klarer ikke alt.